Sunday, February 15, 2009

Slik at draumane dine kan kome ut til meg

Eg kan ikkje sove no,
fekk meg til å gråte. Stein Erik Lunde sin poetiske tekst, mellom Øyvind Torseter sine fantastiske illustrasjonar.

Far og son, i eit hus, i ei kald vinternatt, i ei stor sorg. Far sit i stova. Peisen brenn, han høyrer ikkje på radio, han berre sit der, alt er så stille. Guten får ikkje sove. Sjølv om døra står på gløtt inn til far. – Slik at draumane dine skal kome ut til meg, seier faren.
Og dei treng draumar, desse to. Dei treng draumar og eld og fuglar og stjerner. Dei treng kvarandre, og kanskje treng dei også det farmor sa: at dei raude fuglane på fuglebrettet er dei daude som kjem og ser til oss på jorda. Dei raude fuglane kjem stilt gjennom lufta, medan mor søv og aldri vil vakne att der ho er no.

Dei går ut i stjernenatta. Suget frå stjernehimmelen. Desse kalde, klare kveldane om vinteren, når kvelven eksploderar i tusenvis av små lys.
Stjernene er langt borte og like ved.
Faren held guten sin, gyngar han som ein båt ut på tunet. Dei ser etter stjerneskot, for å ynskje seg noko:
Så ventar vi.
Eg tenkjer at eg må ynskje i same
augeblunken som eg ser stjerneskotet.
Vi ventar litt til
Så ser eg det.
Så er det borte.


Bokevja, utdrag, Norsk Tidend 1/2009

Saturday, February 07, 2009

so tung, so tung aig var

KAN hugs:

AT nokon bar meg ovfr skuldr,
kan henda far
halft I svefn, halft vakn
bar meg gennom hoy, bolgjande grass
tidli morgning vid vitt ljus
og miner armr hengd ned,
merkat dei so tunge
som om grass trakk i dei,
electric greip
eftr meg, som om all grass vul ned
meg taka, hafa meg, stela meg
so tung, so tung aig var
og aig ku stola an grasset
so aig ku stola an skuldr
som aig ku stola an all af tyngd
og ein old, gul hus stod der fram
millom trer, ein hus
vid den varm melken i krus aig sku faa.

Solaris korrigert, Øyvind Rimbereid 2004