tag:blogger.com,1999:blog-142787532024-03-12T19:32:18.475-07:00BotnfallHildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.comBlogger99125tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-44196070651519525932010-10-17T09:14:00.000-07:002010-10-17T09:57:00.190-07:00Siste reis for Lykke<div align="justify"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiArrp-Zfpz_AvAy3bPeNb9YvgiB7NknotH1frPAka3hZsrqvJBhNivsgYiL9TZDYUmu3aBkypIdIOJgotmaBRPPzfkLnwhawPEk4UMJE2CD9v2JTobyzPSAoB1qTnR99kfQSV7cg/s1600/Lykke+haust+10+024.jpg"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; DISPLAY: block; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5529049637517401346" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiArrp-Zfpz_AvAy3bPeNb9YvgiB7NknotH1frPAka3hZsrqvJBhNivsgYiL9TZDYUmu3aBkypIdIOJgotmaBRPPzfkLnwhawPEk4UMJE2CD9v2JTobyzPSAoB1qTnR99kfQSV7cg/s320/Lykke+haust+10+024.jpg" /></a><br /><br />Om våren, for elleve år sidan, leitte og leitte eg heile sauebeitet rundt etter eit lam som var blitt borte. Eg leitte under steinar, i elvefár, i treklynger, langs gjerdet, i ur og ved steingardar. I det siste området som var å søke, ei småur kledd med tjukk mose , merka eg ei svak rørsle ein stad. Ein lyd: innestengt, med framand underleg klang. Lyden av levande. Lyden av noko levande som ikkje kjem seg laus.<br />Eg kjende meg fram med alle sansar, leita, lokka, er du her? Den svake brekinga langt der nede i ura, i ei svart hole i ura såg eg ein smal rygg av ull. Her var det. Her stod det, fast i ei hole, det var levande. Eg bøygde meg ned, la meg på magen, strekte hendene ned mot lammet, våt ull mot hendene, kald og våt ull, så drog eg lammet opp i lyset. Skite og forkoment, utmatta, kaldt. Eg tok det med ned til huset, tappa i ein balje med varmt vatn og fekk varmen i det. Ein mjølkeskvett frå flaska, som vart fleire. Mora ville ikkje ha det lenger, ho vart mi. Ho vart flaskelam.<br />Slik fann eg Lykke.<br /><br />Då var ho eit lite lam, nokre veker gamal. No er ho elleve år. Ho har fått leve lenge, Lykke, lenger enn ein sau vanlegvis får, ja, opptil dobbelt så lenge enn kva som er vanleg no til dags, då alle skal ha unge sauer som produserar, produserar, produserar. Mjølk, lam, ull, mjølk, lam, ull. Men Lykke har ikkje hatt lam på to år, ho. Ho har hatt si pensjonisttid, fått gått på stas. Eg veit det er i skarp kontrast til det effektiviserte landbruket med samlebandsprinsipp som vi helst skal ha, som vi vert prøvde å tvinga inn i. Den kontrasten er eg stolt av. Lykke gjer meg stolt.<br />Lykke har betydd noko for meg. Ho er noko meir enn eit landbruksprodukt. Nærast eit symbol på det nære, vesle småskala-landbruket er ho. Der individa vert sett, der dei får sin plass, der det er mogleg å skape eit verdisystem som er litt annleis enn det som kjem ut i vakuumpakkar frå Nordfjord Kjøt.<br /><br />Vesle Lykke.<br />Det er siste hausten hennar, dette. Og i dag er ho komen inn i fjøsen. Det er oktober, slaktetid.<br />Snart skal ho slaktast, heime, oppe i løda, i kjente omgjevnadar, av dei ho kjenner. Ingen framande lukter, ingen lang køyretur i ein stor bil full av skremde dyr, ingen skal jage henne inn i ein skytebås. Ho skal fylgje etter bøtta, tusle fredeleg og glad frå fjøsen til løda, få ein neve mjøl, strykast over nasen, høyre godord, heilt til bolten går, og så er det over. Evig grøne markar, ein heilt annan stad.<br /></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com16tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-42111696730309538582010-09-06T14:23:00.000-07:002010-09-06T14:47:20.815-07:00Ho finst i lyset (song for st.Sunniva)I<br /><br />Det driv ein båt på havet<br />i halvmørkret før morgonen bryt<br />Svarte skikkelsar mot dei bleike bølgjene<br /><br />Månen kvitnar i ein boge<br />til å fange lyset i<br />Lagt inn i natta<br />til trøyst for dei som vakar<br />dei som leitar, dei som driv<br /><br />Sola kastar lyset sitt på månen<br />og månen lyser<br />Månen kastar lyset sitt på havet<br />og havet lyser<br />Bølgjene stemmer lyset<br />og sleikjer båten<br />så båten skin<br /><br />På havet driv ein båt<br />Det vert natt<br />og det vert morgon<br />denne dagen<br />I baugen sit ei kvinne<br />Sola bryt gjennom<br />speglar seg<br />i saltkorna yst på huda hennar<br /><br />Ho lyser<br /><br /><br /><br />II<br /><br />Den skrapande lyden av kjølen mot land<br />Ho ser eit landskap, ei øy<br />grøn<br />slik vona er<br />og lengta etter ein heim<br /><br />Ein naken fot mot kjølande gras<br />Mørkare felt av steg i doggfallet<br />Ho fell på kne ved ei kjelde<br />formar hendene til ei skål<br />Fyller ho med vatn<br />Lyftar vasskåla opp mot andletet<br />det nakne tørre andletet,<br />leppene kvite av salt, av vind<br /><br />Svermar av fuglar og insekt flyg over øya<br />Svalene snappar insektkroppane<br />Berre vengene vert att<br />Dei fell langsamt mot bakken<br />Dei glitrar,<br />snør over henne<br />Dei har alle fargar i seg<br /><br /><br /><br /><br />III<br /><br />Det bles ei rørsle over kvelven<br />Svarte skyer av regn frå ute i havet<br />driv tungt inn over øya<br />Slepp den styrtande væta si<br />mot laust berg<br />mot jord<br /><br />Øya skjelv,<br />kampesteinar gneistrar<br />Havet kokar,<br />bølgjene bryt kvite mot land<br /><br />Men her inne i fjellet,<br />her fell strålar av rennande lys<br /><br />Ho ber<br />slik ein elskande seier ord<br />mjukt fallande frå beinet<br />fallande frå hjartet<br /><br />Mold over andletet<br />Fuktig jord legg seg i augehola<br />Blodet skyt fram<br />i årane langs halsen<br /><br />Med hendene falda<br />jordbunden<br />ordbunden<br />Lagt i stein<br />i fjell<br /><br />Lyset i dødsromet<br />kverv så langsamt<br /><br /><br /><br />IV<br /><br />Havet blikkstille utanfor<br />Flokkar av stormsvaler flyg<br />inn og ut frå land<br />Med nebba fulle av mold og stein og lys<br />syr dei kvelden saman<br /><br />Det ligg ein båt der ute<br />Fiskarane dreg garna sine<br />Vegar av blenkjande fisk<br />mellom dei og djupet<br /><br />Dei ser månen kaste lyset sitt på havet<br />så havet lyser<br />Havet breier lyset på bølgjene<br />Bølgjene sleikjer berga<br />så øya lyser<br /><br />Sjå, øya lyser<br />Ho lyser<br />så mjukt<br />som ei velsigning<br /><br /><br />V<br /><br />Ho finst i bølgjene<br />Ho finst i havet som susar mot natt<br />Ho finst i det vesle romet i ei røsslyngklokke<br />I kvelden som raudnar i kantane, finst ho<br /><br />Ho finst i den tynne hinna utanpå hjartet<br />Ho finst i pusten frå ein svevn<br />i ein draum vi eingong drøymde<br />Ho finst i elvane som leitar etter havet<br />I den raude halvmånen over orrfuglen sitt mørke auge<br />og i sandkorna si slipande rørsle mot land<br /><br />Ho finst i lyset<br />I lyset frå ei tru<br />i lyset frå eit søkande, lengtande hjarte<br />Ho finst i lyset<br />mellom oss<br /><br /><br /><em>(Skrive for opninga av Sunniva-festspela 2010)</em>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-73834535858782583282010-05-23T12:04:00.000-07:002010-05-23T12:08:25.257-07:00I kvitveisskogen<div align="center"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3QVJ_n1BhK0wPRFLEaGtTQ4kj1BA9MSdI2xlyTtVREBpH1V_2R7xklm_X5chRmPUjkyVB1D5Aqy6nWic3mk6C7_9KbCqgjDtrYk1fXuR2YB0L1QubDQ61FWLz05RDVPRPGq8L9Q/s1600/Hopmarka+029.jpg"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 213px; DISPLAY: block; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5474543712078554562" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3QVJ_n1BhK0wPRFLEaGtTQ4kj1BA9MSdI2xlyTtVREBpH1V_2R7xklm_X5chRmPUjkyVB1D5Aqy6nWic3mk6C7_9KbCqgjDtrYk1fXuR2YB0L1QubDQ61FWLz05RDVPRPGq8L9Q/s320/Hopmarka+029.jpg" /></a> våren er best når ein deler han med nokon<br /><br /></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-77121346832594012010-04-29T07:39:00.000-07:002010-04-29T07:51:04.480-07:00Nytt liv i fjøsen<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijeUeOQFzEqZSJpJkMuC_xpOYGm_w7JBXJZVyHH5nAfdHC1XZZOdD1cLX7VAKzZPHIckOCTvWOuu4472URDJIFf-SFBhV-tt9iuGtawiBTKG-_Om6N4u3rnAqdCp-_k5LZyhB-Cw/s1600/v%C3%A5r+-+lambing+018.jpg"><img style="TEXT-ALIGN: center; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; DISPLAY: block; HEIGHT: 320px; CURSOR: hand" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5465569444868372930" border="0" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijeUeOQFzEqZSJpJkMuC_xpOYGm_w7JBXJZVyHH5nAfdHC1XZZOdD1cLX7VAKzZPHIckOCTvWOuu4472URDJIFf-SFBhV-tt9iuGtawiBTKG-_Om6N4u3rnAqdCp-_k5LZyhB-Cw/s320/v%C3%A5r+-+lambing+018.jpg" /></a><br /><div>Lamminga er finaste tida i fjøsen. Å stå opp midt på natta, akkurat idet dagslyset tek til å gripe tak i natta og skubbe ho unna, tusle over tunet til eit kor av fuglesong, kjenne lukta av knoppar som står bresteferdige, fuktige marker, stjernene som ventar inne i himlen ein stad. </div><div>Kome inn i fjøsen, stilla der, korleis dei nyfødde små ligg inntil mor si, korleis mora kviler hovudet på ryggane deira med ei mjuk varsemd. Sjå til at alt er bra, alt er godt. </div><div>Då er det fred i eit småbrukarhjarte. </div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-51097760343320812342010-02-01T11:13:00.000-08:002010-02-01T11:20:15.391-08:00A mamsell Iversen<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjB7wdfsl91KbSCUNeg95MVToWWHn4rEFgXQLJUKtPgKT9OODR1SZHI8VyTfM003a9_0blykkHk2qo4YWdgkPCbsai8KSUPg3G_hY4542kbWf7Qz0E0GXXSd5JPUNqw_L7SujHe1w/s1600-h/Mamsell+Iversen.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5433356307884142002" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 200px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjB7wdfsl91KbSCUNeg95MVToWWHn4rEFgXQLJUKtPgKT9OODR1SZHI8VyTfM003a9_0blykkHk2qo4YWdgkPCbsai8KSUPg3G_hY4542kbWf7Qz0E0GXXSd5JPUNqw_L7SujHe1w/s320/Mamsell+Iversen.jpg" border="0" /></a><br /><div></div><br /><div></div><br /><div align="justify"><br />At Sigmund Løvåsen er ein framifrå forteljar, har vi visst sidan debuten hans i 2003. Då kom den vakre og lågmælte ”Nyryddinga” om tiåringen Geir. Boka både rørte meg og imponerte meg , og eg var ikkje aleine om det: ho vart då også æra med Tarjei Vesaas debutantpris. Blant anna. Sidan har det kome både skodespel og oppfølgjarroman frå Løvåsen si hand, og no sist haust ei bok eg hadde gleda meg til, nemlig Mamsell Iversen.<br /><br />Eg gledde meg med rette. Dette er ei knakandes god og språkleg frodig forteljing frå ei lita innlandsbygd, der menneska i høgste grad har ei formeining om kva som sømer seg og kva som ikkje gjer det, og dei er slett ikkje alltid like godlynte. I alle fall ikkje vedkomande som tok av dage ho Pauline Lindstad i moltemyra oppe ved Gravberget. For makan til grotesk syn hadde ikkje eingong han Guttorm sett, - og det var han som fann att han Oliver som vart dregen inn i treskeverket oppe på Kumyra, for å seie det slik. Nei, no er endetida nær, det er sikkert. Slik ei synd! Ingen tvil om at dævelskapen har slått rot i bygda.<br /><br />Folkesnakket myldrar og kryp, snik seg kring novene og inn i skallen på folk, så ein knapt veit kva ein skal tru og meine. Det er vittig og godt skildra: korleis bygdesamfunnet vert gjennomsyra av dette eine store, korleis folk skular på kvarandre, mistankar gneg og bit seg inn i tankane, og dei minste uttalingar vert vridne og forvrengde og kan ta kva form som helst.<br />”A mamsell” er ei dame som er litt på sida av det gjengse i bygda. Ho er freidig, frittalande og slett ikkje knebla av noko bygdedyr, ho gjev seg no katten i det. Og det må ho nesten, når ho driv litt teneste på si av den typen ho gjer; det er ikkje få av karane i bygda som har snike rundt hushjørnet hennar for å smette inn døra der. A mamsell går heller ikkje av vegen for å la somme kvinnfolk legge seg inntil, om det står på dèt. Ho er ikkje verre på det.<br />Eg diggar henne, og kan ikkje la vere å tenkje på at sjølv om dette skal vere på byrjinga av 1900-talet og såleis ei svunnen tid, kunne jammen bygdene kringom i Noreg hatt godt av fleire som henne, den dag i dag.<br /><br />Karakterane er så levande og så skarpt og godt teikna, at eg har ikkje det minste problem med å tru på dei. For min del kunne både han Krøtter-Obet og ho Marie Størks vore spel levande menneske med sine underlege framtoningar.<br />Medan eg les må eg stund om anna tenkje på mitt favorittblad Jens von Bustenskiold. Det finst ein del fellestrekk her. Men der forteljinga om Jens von Bustenskiold kan stø seg på teikningar, brukar Løvåsen språket som pensel og målar opp det eine biletet etter det andre inne i skallen på meg. Dei smell inn i hovudet og vert sitjande:<br />Levningane hennar Pauline Lindstad på elgdraget hass Guttorm. Han Krøtter-Obet som slaktar kyra si, a Svansjø, for å legge seg inne i ho og freiste å halde varmen langt inni fjellet. Skoggangsmannen i himmelsjå som peikar ut leia for dei leitande.<br /><br />Det er vakkert, det er morosamt, det er sterkt og det er med eit språk som med sin dialektnærleik flyt og fangar. Løvåsen er slik ein dyktig forteljar, at det er beundringsverdig. På sine 140 sider klarar han å begeistre meg stort, og hjartet syng etter meir. Slik skal det vere!<br />For det må eg ha sagt: eg la debutboka til Knausgård på hylla etter å ha lese Mamsell Iversen. Då hadde eg bikka 500 sider, og hadde enno 200 att. Eg tenkte med meg: Når ikkje ein har klart å gyte frå seg i løpet av såpass med sidetal, så får det berre vere.<br />Mindre er meir. Og Mamsell Iversen er heilt perfekt, også i storleik. </div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-68851902347856044932010-01-05T08:09:00.000-08:002010-01-05T08:14:07.667-08:00Godt nyttår!<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvOFywEhUYKXWkG2qbCCkjMGtH9-K6qtp_XNoJzAaYYKdM1aHWAdPk-ibd2nP6ipaauhzXnLOaKvWEW9ncyWZOpFyayPlx5i2fVGyQxIrJXdp-yhKRLw1Y2n5lQ8iTaVb9vXNIOg/s1600-h/nytt%C3%A5rsturar+022.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5423288726793861426" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvOFywEhUYKXWkG2qbCCkjMGtH9-K6qtp_XNoJzAaYYKdM1aHWAdPk-ibd2nP6ipaauhzXnLOaKvWEW9ncyWZOpFyayPlx5i2fVGyQxIrJXdp-yhKRLw1Y2n5lQ8iTaVb9vXNIOg/s320/nytt%C3%A5rsturar+022.JPG" border="0" /></a><br /><div align="center">Totusen og ti startar med gneistrande vinterver.<br /></div><div align="center">Om kvelden vert himmelen honning<br />som sjøen syg ned i bølgjene sine<br /></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-34440407488988760362009-12-22T13:16:00.000-08:002009-12-22T13:27:04.915-08:00Stjernenatt<div align="justify"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgz4b_ycAftG9dH2rRRrCA2qivEgiMTcuIFwvjoSKDTgb5TRDHRKH0QQOV2mphWr5ktpKht8Oic_pYj7GqDOmjVupXD4GUXawKJb_qIHxG_aQWgLVTSMZ19nyLSib47tc9-ITc2wg/s1600-h/Stjernenatt.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5418174185701531170" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 255px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgz4b_ycAftG9dH2rRRrCA2qivEgiMTcuIFwvjoSKDTgb5TRDHRKH0QQOV2mphWr5ktpKht8Oic_pYj7GqDOmjVupXD4GUXawKJb_qIHxG_aQWgLVTSMZ19nyLSib47tc9-ITc2wg/s320/Stjernenatt.jpg" border="0" /></a><br /><br /><br /><br /><br />Ein tenkjer ikkje på at Karlsvogna finst om dagen òg.<br />Og Storebjørn. Og Pleyadene. Venus med sitt lysande omsveip.<br />Det er lett å gløyme det som ikkje synest, og dagen har heller aldri vore tida for dei store tankane. Dei som handlar om avstand. Om rørsle. Om å vere ei ørlita rørsle i ein uendeleg avstand. Du går over tunet, og er ei rørsle som frå ein viss avstand, ei viss lengde, ikkje kan sjåast, ikkje kan sporast.<br /><br /><br />Slik du ikkje ser cellene dele seg i din eigen kropp. Eller den ørandes vesle midden som kryp i sengetrekket ditt om kvelden når du legg deg. Du ser dei ikkje, og du tenkjer ikkje på dei heller, der du ligg søvnig med andletet vendt mot vindauget og månen der ute. Korleis han kastar lyset sitt mot noko som kastar skuggar inn i rommet, du ser berre den lysande flata langt der ute, ser stjernene tende seg og trur dei vert skapte akkurat no, akkurat i denne augeblunken, i det dei langsamt kjem til syne på kvelven.<br /><br /><div align="right">(utdrag, H.M.)</div></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-86770064049769418532009-12-18T10:22:00.000-08:002009-12-18T10:30:49.385-08:00Med julepølse i blikket<div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifDScfAZCrRA1tRgcj8WSIa94Yshw2duUyhhD3HmSF8LTLHsqxfCToHEjFNgJXCl_QyCMNc79Ub99wlX7jxz_1uUskOnwM_sCPY1BMdw_hibQZR63JstKBLD4xAdtUENHMJ-8dPw/s1600-h/p%C3%B8lse.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5416644317731475346" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 222px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifDScfAZCrRA1tRgcj8WSIa94Yshw2duUyhhD3HmSF8LTLHsqxfCToHEjFNgJXCl_QyCMNc79Ub99wlX7jxz_1uUskOnwM_sCPY1BMdw_hibQZR63JstKBLD4xAdtUENHMJ-8dPw/s320/p%C3%B8lse.jpg" border="0" /></a><br /><br /><div align="justify">Ein stad i Knut Hamsun si bok Sult, skildrast ei scene som eg stundom får i tankane i desse førjulstider:<br />Ved en slakterbutikk stod en kone med en kurv på armen og spekulerte på pølser til middag; idet jeg passerte henne så hun bort på meg (…) hennes blikk var ennå fullt av pølse da hun vendte det mot meg.<br />Hovudpersonen, den svoltne i Christiania, vender seg bort i avsky og kvalme. Dette grådige, sugande, fråtsande blikket. Og sjølv om dette var Christiania i forrige århundreskifte, er dette blikket framleis levande blant oss. Om ein tek seg ein tur innom på eit bugnande, blinkande, skrålande kjøpesenter i desse dagar, så er det der. Eit lett slørete pølseblikk som glinsar av feitt og fråtsing. Eit blikk som ikkje klarar å sjå lenger enn det som ligg framfor oss og freistar, som er bedøva av reklame og sløva av egoisme.<br /><br />Vi kan få mange meter julepølse for desemberløna vår med halv skatt. Vi fyller kjøleskapa våre, kjøkenskapa, set på den ekstra frysaren i kjellaren, stuar inn, heldigvis godt med plass i buda også, men gudane skal vite at magen vert mett lenge før auga. Og gudane skal vite at borna vert nøgde lenge før haugen med gåver er opna. Dei riv av papiret på fyrste gåva, vert glade, vil opne, setje saman, leike med det same. Men det kan dei ikkje, det får dei ikkje, er jo ikkje tid til det, dei må over på neste. – Du får vente med det puslespelet til i morgon, nei, kjære deg, ikkje pakk det heilt ut, legg det til sides no, det er meir, sjå bak deg, haugen som hopar seg opp, opne meir, opne meir no, her er ein til, kom igjen, legg no frå deg det puslespelet, opne denne no, kva kan det vere, og her er ein til, opne han, opne meir no, og ein til, ein til, ein til… osb.<br /><br />Slik har det blitt. Eg tenkjer stundom på dei gamle og eldre. På utviklinga dei har sett. På overfloda som er no, i forhold til det dei hadde den gong dei var born. Det må kjennest så underleg. Så ubegripeleg. Men dei skjønar nok meir enn dei som er yngre. For dei har kjent ei anna røynd enn vår. Dei veit at livet kan vere annleis. Dei har sett rasjonering og sjølvberging, gleda seg over eit par lestar og ei appelsin til jul. Men kva med oss unge, kva med borna våre, vi som er dessertgenerasjonen, marengsgenerasjonen (porøs og lett for å søkke saman) som ikkje har kjent anna enn at det meste av materiell overflod er mogleg å oppnå. Vi som trur det berre skal vere slik: at ein kan ta seg ei helg til New York på shopping. Skjønar vi at samfunnet kan endre seg radikalt? I vår levetid kan det skje enorme omveltingar. Sjølvsagt kan det det. Det veit dei gamle. Dei har sett begge delar. Enorme framsteg, enorme materielle goder, lukt til himmels har det gått. Ei enorm endring. Og kanskje har det ikkje vore av det gode alt, heller. For no er samfunnet nøydd til å endre seg att. Vi må snu og gå andre vegen att. Om vi berre kunne klare å kvitte oss med dette blikket fullt av pølse, men sjå litt lenger, vere litt modigare, tore å gje slepp på litt av alt vi har, tenkje alternativt, innsjå at vi ikkje kan ta føre oss meir enn jorda kan tole. Ho veks ikkje. Den vesle, vakre jordkloden vår vert ikkje større. Men det vert forbruket vårt. Det går ikkje i hop. Noko er nøydd til å endre seg.<br /><br />Eitt av dei finaste juleminna eg har: Det er tidleg romjul. Snøen har falle heile julehelga, no er det klart og stille, månen stig opp, full og rund og gul. Vi har sitte oppe og spelt spel, vi strekkjer oss, ser ut: snøen heng på trea, det glitrar og glimer. Klokka har passert 03 når vi spenner på oss skia og finn løypa som går gjennom skogen, langs elva, til botnen av dalen, til dei gamle tuftene der. Julenatta er kald og klar og stille. Dyretråkk snor seg mellom trea som bøyer greinene sine over oss, lagar magiske portar og dører som skin i månelyset. Lyden av skia som glir over den kalde snøen, taka med stavane.<br />Vi seier ikkje mange orda, vi berre er. I den kalde, klare vinternatta. Auge som blenkjer, tankar som renn gjennom hovudet og kjensla av å vere så inderleg og enkelt til stades her og no.<br /><br />Eg hugsar ikkje kva eg fekk til jul det året. Men denne turen hugsar eg. Og kjensla.<br />I år kan vi få nydeleg måneskin i romjula. Nyttårsaftan er det fullmåne. Eg håpar han syner seg på ein klår himmel og lyser inn i det nye året.<br />Lyser det opp. Med løfter og von om eit tiår med fred og kjærleik.</div><div align="right"><em><span style="font-size:78%;">Synste Møre, 17.12.09</span></em></div><br /><div align="justify"></div><br /><div align="justify"></div><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5416644788096006306" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhccqSY3e2SubCFjcvaAPdEtp3cGU-NlM2YeZSxDETFyCfOq8WfEFTpKWKpdEvw-zKh1QN8n_15NTmAg9O4yIKbJElGMWfH0_azepHFYDNzVM2GgLJghhJDUhvDFnBECrQ6wvApCg/s320/v%C3%A5r+09+083.JPG" border="0" /><br /><div align="justify"></div></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-33268582313694883432009-11-25T03:10:00.000-08:002009-11-25T03:13:37.816-08:00Jon og den lange julenatta<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqzWQbpQyG2qfEHBCuu1oeRfkjmmXLPtIedzeR3XlaWUsYULSTcyVB8sgCNn6Up2wG2e9T2COrS8_bBjoku10wPdMPVmxUExf7oUOf0zf-sDiNf7hTs1VzOcO276GL2-iczF_ZYQ/s1600/Jon+og+dlj.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5407997629770687906" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 257px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgqzWQbpQyG2qfEHBCuu1oeRfkjmmXLPtIedzeR3XlaWUsYULSTcyVB8sgCNn6Up2wG2e9T2COrS8_bBjoku10wPdMPVmxUExf7oUOf0zf-sDiNf7hTs1VzOcO276GL2-iczF_ZYQ/s320/Jon+og+dlj.jpg" border="0" /></a><br /><div></div><br /><div><span style="font-family:trebuchet ms;font-size:85%;">Endeleg er boka her. </span><br /></div><div><span style="font-family:trebuchet ms;font-size:85%;">Denne boka ligg så nær hjartet mitt, at ho nestan ER hjartet mitt.</span> </div><br /><div></div><br /><div></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com11tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-40371760372622665412009-10-22T09:58:00.000-07:002009-10-22T10:07:44.177-07:00Fjøs om hausten<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilFgqod1_IpM49XHNqFaoFalO5KnD_QneRegeQGwbHRcJgXrnOVfrh_uXuUgmI1ZGD2hm02lIQJfWpppRVbuQEmODtassQ2_gaFKygg0i4HO4wjhc7f8Zr4k1Xf07s8ol0pjrq8A/s1600-h/l%C3%B8da.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5395471746795725778" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 240px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEilFgqod1_IpM49XHNqFaoFalO5KnD_QneRegeQGwbHRcJgXrnOVfrh_uXuUgmI1ZGD2hm02lIQJfWpppRVbuQEmODtassQ2_gaFKygg0i4HO4wjhc7f8Zr4k1Xf07s8ol0pjrq8A/s320/l%C3%B8da.jpg" border="0" /></a><br /><div></div><br /><div align="justify"></div><br /><div align="justify"></div><br /><div align="justify"><br /><br />Det er noko med å arbeide i fjøsen om kvelden. Om hausten, like før sauene skal setjast inn. Mørkret som kviler mot vindauga, og det gule lyset innanfor.<br /><br />Heile sommaren har sauefjøsen stått tom. Ja, det er mest som om fjøsen ikkje finst om sommaren. Då er det liksom løda som gjeld. Løda, med sommarlukta si, varm og full av gyllent tørrhøy. Med hesjastaurane sine oppunder skykjå, og skårene i sprikande V’ar mot taket. Og siloen, sjølvsagt. Sommar og silo høyrer saman, som hand i hanske og hue på haud. Å stå sveitt og raud i fjeset, full av grasstrå i håret og høygaffelen i hand og puste på når bandet stoggar, ja, dét er sommar det.<br />Å, silo og løde i sommarsol!<br /><br />Men fjøsen stakkar. Han ligg no der sommarstida. Mørk og kald og gløymd. Men så skjer det noko. Idet sauene kjem frå fjellet og beitar kring på bøane. Idet trasta flokkar seg og flyg frå rogn til rogn. Når jupene raudnar på grein og fjella står snødryste, då skjer det noko med fjøsen. Då finst han igjen. Då vaknar han til liv. Eit lys tendest der inne. Auget opnar seg og ser. Ei gul stripe fell ut over markene der saudene går. Dei har rim i den tjukke haustulla si. Dei trekkjer langsamt mot fjøsen og samlar seg utanfor vindauget om kveldane, der det lyser så varmt og mjukt. Dei legg nasen mot ruta og kikar inn, og veit det snart er tid for å kome i hus. Vinteren kryp nedetter fjellsidene. Det kan vere godt å ha ein fjøs då.<br /><br />Også for folk er det godt å ha ein fjøs. Stundom tenkjer eg på kor heldig eg er. Som har ein fjøs å gå i. Det er noko med å kunne gå ut av huset, over tunet og inn i ein fjøs full av dyr. Varme, levande dyr som pustar og vender seg mot deg med venlege auge. Gå frå ei verd til ei anna. Finne ei heilt særskild ro.<br />Eg tek til å glede meg til dette når hausten melder seg. Desse kalde, klare kveldane med ein klirrande tone av frost i seg. Og medan eg gler meg til å setje dyra inn i fjøsen, kan eg pusle med eitkvart som må ordnast der. Utvide ein garde, legge nye rister. Reparere den eta som var litt laus i hengslene. Slike ting. Førebu ein ny fjøssesong. Medan eg held på slik og pusle og hamre og jobbe og tilpasse, så går tankane så fint i veg. Ikkje noko er betre for tanken enn fjøsen og arbeidet der.<br />Om ein tek seg små pauser innimellom og ser seg ikring:<br />Sjå! Ein edderkopp i nettet sitt. Langsamt spinn han med ein fantastisk åttebeint presisjon. Og der! Denne gamle bjelken. Lagt ned for over hundre og femti år sidan, då løda vart bygd. Ei fordjupning syner at bjelken er enno eldre: denne har vore brukt til noko anna før han vart golvbjelke mellom fjøs og løde. Eg legg handa varleg over han og kjenner på ein straum frå ei tid som var, forfedrar og formødrer i arbeid.<br />Då sit brått ein raudstrupe borte på kanten av gimbregarden, berre nokre meter ifrå meg. Eg vender meg mot han og ser på dei svarte, små auga, det raude brystet. Han ser attende vippar litt med vølet. Kvar kom han frå?<br />- Neimen, er det deg, seier eg og smiler. Der og då vel eg å tru at denne vesle fuglen ber med seg ei helsing. Ei helsing frå andre verder enn denne, der ein kvan vil seie meg noko, at dei set pris på det eg gjer, at eg tassar rundt i fjøsen og held ved like det som forfedrar har bygt.<br />Og eg tenkjer på fjøsar som står tome. På fjøsar og gardar som lengtar etter dyr og liv og menneske. På kor fantastisk det er når drift vert teke oppatt, og kor trist det er når det vert lagt ned.<br /><br />Raudstrupen flyg forbi meg og ut vindauget. Eg vert ståande å sjå etter han og smile. Det er noko som rører seg djupt i brystet mitt. Vesle fugl der på gimbregarden. Ei lita helsing var du. Elvar og straumar frå dei som har funnest før meg renn gjennom meg, der eg står i fjøsen og kjenner meg verdsett. Og velsigna, på eit vis.<br /><br />Fjøsen er hjartet på ein gard. Det er her hjarteblodet renn på eit levande bruk.<br />Raudt og varmt, som det raude i bringa til raudstrupen. </div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-43541507977708966822009-08-31T14:29:00.000-07:002009-09-02T03:47:19.223-07:00Å velje vekk framtida<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0mHHqzDrpGDyv_-zeIStEeXR00MdlBU2NfUtoE6Co3TMAApv6XiLloP1c5iZ8j0BQkCzT5LovghybdM_IvpUxAUczPJ9_JRdRE5zqYe-_0fclb6rPAhuxMpe1EcmeWwyjg6zARA/s1600-h/009.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5376244226809886562" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi0mHHqzDrpGDyv_-zeIStEeXR00MdlBU2NfUtoE6Co3TMAApv6XiLloP1c5iZ8j0BQkCzT5LovghybdM_IvpUxAUczPJ9_JRdRE5zqYe-_0fclb6rPAhuxMpe1EcmeWwyjg6zARA/s320/009.JPG" border="0" /></a><br /><div></div><br /><div></div><br /><div></div><br /><div align="justify">Eg henta gimbrene mine heim frå fjellet i går. Heile tre i talet: Lydia, Salsa og Stjerna. På veg nedatt såg eg dalen under meg, grøne markar, raude løder, beitande dyr. Lenger ute: Syltefjorden, Vanylvsfjorden sin langfinger inn i landskapen, med nyslegne bakkar ned mot fjøra. Eit ope landskap. Og eg kjende kor glad eg var i dette synet. Kor godt det var å kome frå fjellet med tre lydige gimbrer diltande etter meg, nedatt til ei enno levande bygd. Og kor redd eg vart for at dette skulle forsvinne.<br /><br />Eg ynskjer så sterkt å kunne hente sauer heim til garden i framtida også. Eg ynskjer å drive småbruk, halde kulturlandskapen i hevd, ta vare på det som generasjonar før meg har bygt opp med sine eigne hender. Dei små bøane, sjelfulle løder med trenaglar, bratte bakkar med steingardar. Alt dette har ein spesiell verdi som vi må freiste å ta vare på. Her på våre kantar vil det alltid vere dei små bruka som må vere i fleirtal. Fordi vi kan ikkje flytte fjell, vi kan ikkje tømme fjordar og gjere bratte bakkar flate.<br /><br />Difor vert eg redd når eg les og høyrer FrP sin landbruks- og distriktspolitikk, ein politikk som ikkje passar inn mellom høge fjell i trange fjordar i landet vårt, ein politikk for dei flate, langstrakte områda der to-tre storbønder legg under seg bruk for bruk til fjøsane bular av dyr som kun er eit produkt, og rundballane esar og glinsar av gras utan artsmangfold. FrP vil stø desse, dei store og feite. Men kva med dei små idealistane som vil gjere ein innsats fordi dei trur på at det er dei små som saman skapar det store og kjenner på ein arv dei vil føre vidare? Dei får ingen stønad. Dei får ikkje næring, dei får ikkje hjelp, og døyr ein langsam og motvillig daud.<br /><br />Kva set du pris på her i utkantkommunen vår? Lukta av nyslege gras tidleg om sommaren? Det å kunne tusle til postkassa, i stilongsen om så er, slå av ein prat med naboen og plukke opp ei fersk lokalavis? Ja, er ikkje det slikt du set pris på? I alle fall set eg pris på det. Denne avisa du no held i hendene, korleis trur du ho oppstår? Det er hardt nok å drive lokaljournalistikk frå før, med stadig aukande press frå kommersialisering og gratisaviser med glinsande annonser. Utan pressestønaden vert det nærast umogleg. FrP vil ta bort pressestønaden og skape det dei kallar ”fri konkurranse”. Lokalavisene vil vere dei fyrste som fell. Og når dei fyrst er borte, er det ikkje lett å starte oppatt om galskapen på eit punkt skulle ta slutt. Hald godt i avisa du no har i hendene og kjenn etter. Vil du at ho skal slutte å få næring, ikkje få hjelp, og døy ein langsam og motvillig daud?<br /><br /><br />Starekassene stod tomme i år. Ikkje eitt einaste par med hekkande stare. Og ja, dette hender like utanfor mi eiga stovedør. Eg tek det som eit stort varsko: Noko er i ferd med å endre seg, og det er ikkje av det gode.<br />I sjette klasse var vi på leirskule på Runde. Før vi drog, laga kvar og ein av oss i klassen eit lite føredrag om fuglane i fuglefjellet der. Krykkje, alke, terne, lomvi, lundefugl. Vesle, vakre lundefugl med dei sørgmodige auga over eit fargerikt nebb. Eitt einaste egg i året, legg han, og er sårbar som få andre artar. Eitt av dei tydlegaste minna frå den turen, er når eg ligg på magen oppe på Rundebranden og ser på mylderet av flygande kroppar, korleis dei fòr inn og ut frå fjellet, lydane, eit øyredøyvande kor av hekkande fugl. Eg vil så gjerne bevare dette minnet, og det har eg gjort. Men aller helst vil eg ta vare på originalen; slik det faktisk er: ein levande kyst med artsmangfald.<br />FrP har knappast noko som kan kallast ein miljøpolitikk. Dei fråseier seg ansvaret for jordkloda vår, vi har ingen plikter i å ta vare på ho, i deira auge. Korleis kan vi sjå på at artar forsvinn, at isen smeltar og ørkenen spreier seg utan å ta grep for å snu utviklinga? Er vi verkeleg så lite takksame til den naturen vi faktisk er ein del av, kjenner vi ikkje ei eller anna form for lukke over å få vere i dette livet, bu på denne jorda, denne vesle kloten som kanskje er den einaste staden der det finst liv i eit uendeleg univers?<br />Eg kan ikkje godta at jorda vår og alt som lever her ikkje skal få hjelp, men døy ein langsam og motvillig daud.<br /><br />Noreg. Fullt av mjølk og honning. Vi har det så forbaska godt at vi ikkje skjønar det sjølve. Og ja visst: Det er deilig å lulle seg inn i sitt eige og skjerme seg frå det som hender utanfor stovedøra. Det er som å vake morgon etter morgon, høyre regnet der ute, ikkje ha lyst til å stå opp, trekkje dyna over hovudet og sove vidare. Og det kjennest så inderleg godt akkurat då, men etter kvart vil det kome ei uro i deg: Vi menneske er skapt for å handle, for å arbeide, for å hjelpe og vere i aktivitet. Vi må stå opp og gå ut i regnet, om noko skal verte gjort. Å ligge på stas og ete pølser og drikke billeg sprit kjøpt på butikken, er ikkje haldbart i lengda. Etter kvart vil til og med den billege spriten smake beiskt og pølsefarsen vekse i munnen. Der ute er ei anna verd. Og vi er ein del av den verda, om vi vil eller ikkje. Vi bur i eit land der vi har moglegheit til å hjelpe. Er vi ikkje då plikta til å gjere det? FrP vil fjerne bistanden og lukke grensene. Det er vår mjølk. Det er vår honning. Kva med det barnet som kjem bort frå foreldra sine i ein kaotisk fluktsituasjon i eit land der framtida er håplaus. Skal det ikkje få næring, skal det ikkje få hjelp, men døy ein langsam daud?<br /><br />På eit lite småbruk, ein liten fjelldal, i ei lita utkantkommune, i eit lite land fylt av menneske som ikkje vil bidra, i ei verd der så mykje er skeivt og skakt, kan det kjennest vanskeleg og tungt å vite kva eg skal gjere. Kvar skal eg starte?<br />Men eg veit i alle fall at dette kan vere ein god start: Å ikkje stemme FrP.<br />Vi kan ikkje velje vekk framtida.<br /><br />Godt val! </div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com11tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-43894747018242284192009-08-29T09:20:00.000-07:002009-08-29T10:03:16.979-07:00Følet blir fødd<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5rb7T5Dcd5GG81FhIEaK2YOlAUEZcYSauMCHD_RTV2rRDxzrIK5pp9Dze6vsTtp7uouCUIfd9B5MaRPbISN_m7s_nSbQU__Ka0fSNpYdll1Uozc8BM6j9rFBm5ZjC35FwomMRqg/s1600-h/Svala+og+bittelitatindr.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5375431320033677602" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 239px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg5rb7T5Dcd5GG81FhIEaK2YOlAUEZcYSauMCHD_RTV2rRDxzrIK5pp9Dze6vsTtp7uouCUIfd9B5MaRPbISN_m7s_nSbQU__Ka0fSNpYdll1Uozc8BM6j9rFBm5ZjC35FwomMRqg/s320/Svala+og+bittelitatindr.jpg" border="0" /></a><br /><div></div><br /><div></div><br /><div></div><br /><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>Auga mine kjempa framleis med søvnen. Utovar markene</em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>låg skodde i grå slør, frå skyme stader</em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>flaug spovar opp med tynne sløyfer av skrik. Lyktene våre</em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>vogga mjuke i gule klodar, føtene våre</em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>slapsa gjennom grasets fylde i daggryet. </em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em></em></span></div><br /><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>Ho låg på sida, trøytta ut av den lange natta;</em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>den varme lukta av flankar og hovud og pust</em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>steig opp frå den utstrakte kroppen hennar. </em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>Frå rifter i skyenes sprokne eggeplomme</em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>braut sollys fram over åsane, glitra i auga og blenda oss, </em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>fløymde over dei bleike glørne i lyktene våre. </em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em></em></span></div><br /><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>Der låg han i ein dam av sine eigne væsker: </em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>Fire lange stilkar krafsa, det store hovudet, </em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>ein sekk av ein kropp - </em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>alt kjempa for å finne saman, bli heil, for å blandast</em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>med den einaste straumen inn i livet. Han slost</em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>for det første andedrag i livet, bråka som eit barn. </em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em></em></span></div><br /><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>Mora hans, enno rå og sundriven av fødselen, </em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>snudde seg, og auga hennar heldt han fast, </em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>den sterke og mjuke tunga roa striden hans. </em></span></div><br /><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>Vi knelte i det våte graset, tause</em></span><br /></div><div><span style="font-family:georgia;font-size:85%;"><em>ved eit mirakel, ved noko større enn sola. </em></span></div><br /><div></div><br /><div>Det er den skotske poeten Kenneth Steven har skrive dette vedunderlege diktet.</div><div><em><span style="font-size:85%;">(Gjendikta av Mathias Hoem: Safirblå isfuglfryd, Samlaget 2009). </span></em><br /></div><div>Og eg vert svimmel og lukkeleg, litt forfærda og undrande: gjenkjenninga slår så sterkt i meg at eg kjenner eit sug av fellesskap og sakn. </div><br /><div>Den mainatta Tindra (bildet) vart fødd, opplevde eg noko som eg ikkje har klart heilt å formidle i diktform. Her kjem Steven meg til unnsetning, og eg takkar han for det med blanke auge.</div><div>Sjølv måtte eg til prosaen for å klare å finne vegen dit, og eg måtte tenkje meg bort frå ei vaksen målgruppe: </div><div>I oktober kjem biletboka <em>Jon og den lange julenatta</em> ut på Samlaget. Eg skreiv historia fordi eg ville formidle nettopp denne ubegripelege hendinga, dette mirakelet det er når eit føl vert fødd. Kontakten mellom mora og den nyfødde. Lydane deira. Det langbeinte vesle, levande som kavar seg inn i livet: </div><br /><div><em><span style="font-family:georgia;font-size:85%;">Det var ute. Og med det same tok følet sitt fyrste andedrag. Det pusta! Det var levande. No låg det der og lyfta på hovudet, vogga litt fram og attende. Tyra vende hovudet og såg på følet sitt. Ho laga ein djup, lang lyd. Jon hadde aldri høyrt henne lage slike lydar før. Den kom frå langt der inne i den store kroppen. Nesten som eit sukk, eller eit spørsmål. Og følet svara. Det vesle, varme, dampande følet svara mor si med små støyt av lyd. Dei snakka med kvarandre. Vart kjende med kvarandre.<br />– Var det du som låg inni magen min heile tida, sa kanskje Tyra.<br />– Mamma, sa sikkert følet, mamma, du er mamma mi.<br />– Ja, sa Tyra, eg skal passe på deg og varme deg og gje deg mjølk.<br />– Mamma, sa følet.<br />– Ungen min, sa Tyra og tok til å sleikje følet sitt.<br /><br />Jon tok til å skjelve inne i seg ein stad. Han såg på Tyra og følet, lytta til dei rare lydane dei laga til kvarandre. Dei snakka på eit språk berre dei forstod. Men Jon forstod litt likevel. </span></em><br /></div><div><em><span style="font-size:85%;">Det tjukna til i halsen på Jon, og den varme sviinga i brystet gjorde nesten vondt.</span></em><br /></div><div><em><span style="font-size:85%;">Det svei og svei og pressa på gråten. Så kom tårene berre glidande ut av auga.<br />Men han var ikkje lei seg, ikkje trist. Nei, det var berre så underleg: at følet som han hadde venta slik på, som hadde lege inne i magen til Tyra og vakse, no var kome ut i verda. Det låg der og pusta og skalv og var levande.</span></em></div><br /><div><em><span style="font-size:85%;"></span></em></div><br /><div><span style="font-size:85%;"><span style="font-size:100%;">Eg håpar dei borna som les og høyrer historia om Jon og den natta då følet vart fødd, vil kome heilt nær kjensla av å</span><em><span style="font-size:100%;"> knele i det våte graset, tause ved eit mirakel, ved noko større enn sola.</span> </em></span></div><br /><div><em><span style="font-size:85%;"></span></em></div><br /><div><em><span style="font-size:85%;"></span></em></div><br /><div><em><span style="font-size:85%;"></span></em></div><br /><div><em><span style="font-size:85%;"></span></em></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-24877530998046333692009-08-13T01:48:00.001-07:002009-08-13T02:02:21.315-07:00Ein skatt, ei løde, ei stjerne<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUpPnxblwAa2VfGKqYq9uHAOUQvnKZr4Oz8wlxJhGiKr9VbGc2hcDOAzR8v4Jy_DKhM3Qar3gUZrBTo6Sa7p5axKQLEUf6YcGKTcBLCmK3rjq_TzeYXxYRTz9WmWcAjkwWuLwHgg/s1600-h/Hickey.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5369371041928568962" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 213px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUpPnxblwAa2VfGKqYq9uHAOUQvnKZr4Oz8wlxJhGiKr9VbGc2hcDOAzR8v4Jy_DKhM3Qar3gUZrBTo6Sa7p5axKQLEUf6YcGKTcBLCmK3rjq_TzeYXxYRTz9WmWcAjkwWuLwHgg/s320/Hickey.jpg" border="0" /></a><br /><div></div><br /><div></div><br /><div></div><br /><div>Noko av det beste med å vere på tur i andre land, er bøkene ein kan oppdage. Når ein så er på tur i eit engelskspråkleg land, opnar det seg ei heil verd av bøker som ein faktisk kan lese på originalspråket, men som ein aldri ville fått sjansen til å finne i Noreg. </div><br /><div>I London fann eg ei debutbok av ein canadisk poet: David Hickey. Det var som å finne ein skatt. Hadde eg ikkje vore i London, hadde eg ikkje gått inn på den bruktbokhandelen i Covent Garden, hadde eg ikkje stått i kø ved disken slik at eg fekk litt ekstra tid til å sjå på dei bøkene som låg på tilbod i ei kasse like ved, ja, så hadde eg aldri funne ut kven David Hickey er, og aldri fått lest dikt som dette: </div><br /><div></div><br /><div></div><br /><div><em>Barns</em></div><br /><div><em></em></div><br /><div><em>He wants you to believe it's more</em></div><br /><div><em>than a slope with a timber garden, </em></div><br /><div><em>a rise in the field where disheveled</em></div><br /><div><em>planks break over stacks of grain. </em></div><br /><div><em></em></div><br /><div><em>He wants you to believe his barns are</em></div><br /><div><em>the starlit descendants of Bethlehem, </em></div><br /><div><em>not the last trees of a disappeared forest, </em></div><br /><div><em>all gossamer and ghost bark, smelling</em></div><br /><div><em></em></div><br /><div><em>of horse hair and bull seed, flesh and</em></div><br /><div><em>digested grass, the inside panels rotten</em></div><br /><div><em>with life. And he'd rather a barn grow</em></div><br /><div><em>out of the ground & shift in darkness,</em></div><br /><div><em></em></div><br /><div><em>flawless except for the hole in </em></div><br /><div><em>the roof requiring a hand anchored</em></div><br /><div><em>by hammer and moonlight, insisting</em></div><br /><div><em>an old farmer lean against a frosted</em></div><br /><div><em>plank, shingling the stars in place. </em></div><br /><div><em></em></div><br /><div align="right"><span style="font-size:85%;"><em>In the lights of a midnight plow</em>, David Hickey. Biblioasis, 2006.</span></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-39520170625770905872009-07-02T09:47:00.000-07:002009-07-02T11:05:56.445-07:00Fullkomen sommar<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiisaQRA4oD1soG4EyFOsXspSLEVKy78SRNUuOiIz6RP_d9KuyPCP1nIDMFXg-Zegu2hfFg2YRqZbmPh-b3HnUqairfv6JXf1F4IYz2mFe3PbsUzsWwwET9mkY3dm-aMewI7P2xjA/s1600-h/Sumar+09+009.JPG"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5353906321065888418" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiisaQRA4oD1soG4EyFOsXspSLEVKy78SRNUuOiIz6RP_d9KuyPCP1nIDMFXg-Zegu2hfFg2YRqZbmPh-b3HnUqairfv6JXf1F4IYz2mFe3PbsUzsWwwET9mkY3dm-aMewI7P2xjA/s320/Sumar+09+009.JPG" border="0" /></a><br /><div></div><br /><div></div><br /><div align="justify"><br />Tidleg om sommaren, medan heggen langsamt faldar ut knoppane sine og spreier morgon og kveld med mjuk ange, kjem han listande. Idet svarttrosten for fyrste gong opnar den gule nebben sin og fløytar sommarlæta si, er han der igjen: den sterke lengta etter den fullendte sommarkjensla.<br />Du veit, den augeblunken i løpet av sommaren då det smell til av lukke inne i ein, og ein verkeleg kjenner det: no er det sommar. No er det sommar i meg også. Det blømer i meg, det faldar seg ut og står sterkt og friskt og fylt av fridom.<br /><br />Ein finn denne kjensla på forskjellige stader. Nokon kjenner ho best og sterkast når dei sit på bassengkanten ved eit kypriotisk hotell, kanskje med ein fargerik drink i handa. Det luktar solkrem og varm hud, svak musikk frå restauranten, latter og song. Andre kjenner sommarkjensla bruse i seg når dei har susa gjennom Tyskland på ein firefelts motorveg, kjem inn på ein fredeleg sideveg og så faldar det seg ut ein vakker liten campingplass nede ved ein innsjø. Enno andre merkar det prikke og boble av ei sterk sommarlevelyst når dei sit på ein knøttliten fortausrestaurant i ein eller annan europeisk storby, bestiller bruscetta med olivenmos og eit glas vino av den flotte servitøren, kanskje, sparkar diskret av seg skoa under bordet, slik at dei gryande gnagsåra får fred, sit der og ser folk i alle former og fargar passere, sola varmar i nakken og i hjartet.<br /><br />Å, alt dette kan eg godt skjøne!<br />Men for meg finst den ultimate sommarkjensla helst utanfor teltopninga. Å vakne i den blå soveposen min, ganske varm, eg veit det er tidleg, men kva er vel tid her, når sola steikjer på teltduken og spreier eit gult lys i det vesle rommet som er eit mjukt hus ikring meg, berre tynne veggar av stoff, lydane går rett igjennom: Ei humle i lyngen like utanfor, eg høyrer korleis ho flyttar seg frå blome til blome, susinga når ho flyg, den vesle pausen når ho landar og stikk sugerøret inn etter honning, før ho lettar att mot neste mål. Tynne plask frå krædene som vèd etter døgnflugene i fjellvatnet rett utanfor. Ei heipiplerke som varslar, ho har nok reiret sitt ikkje så langt unna mitt.<br /><br />Strekkje meg, tenkje på kjølig vatn mot varmt andletet, tenkje på morgonbad og frukost på steinhella utanfor. Tenkje på kaffi på grua i vasskanten, og kjenne meg vedunderleg fri og lukkeleg, for alt dette er ikkje berre tankar, det skal snart skje. Eg drøymer ikkje, eg er på fjellet, det er sol på teltduken, det er sommar og ingenting er betre enn dette.<br />Reise meg opp, krype ut av soveposen. Og så: lyden av glidelåsen som glir gjennom teltopninga frå botn til topp, den friske lufta som fløymer inn, mot panna, mot halsen, stikke hovudet ut, blendast av sola, trekkje lungene fulle av tidleg morgon, trekkje hovudet fullt av blenkjande fjellvatn, dirrande luft over doggfallne lyngrabbar, stille, stille, berre ein augestikkar som flyg forbi, den svake knitringa i dei skinande vengene.<br /><br />Der og då er eg på mitt lukkelegaste. Der og då stig den fullkomne sommarkjensla i meg og vidar ut hjartet mitt så eg kjenner det knakar i samanfatningane. Denne stunda, denne augeblunken, er verda på sitt aller vakraste. </div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-6538967119185674262009-05-04T02:12:00.000-07:002009-05-04T02:26:18.227-07:00Eit skumpiska sekund<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5Hq40fm9IbcCEIG3vvrJY2vWboALmUDQTmJ5f7KGQpw8qsU6ML2RA4YdatRLKBRUTSIg3cf-W-Sq-gsrOiUbUsR8zJQJtuEfm9GTz9-RlYCl62jFNVDDUbAh6My3ohFy97xIEwQ/s1600-h/b%C3%B8lge.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5331895901151713954" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 260px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5Hq40fm9IbcCEIG3vvrJY2vWboALmUDQTmJ5f7KGQpw8qsU6ML2RA4YdatRLKBRUTSIg3cf-W-Sq-gsrOiUbUsR8zJQJtuEfm9GTz9-RlYCl62jFNVDDUbAh6My3ohFy97xIEwQ/s320/b%C3%B8lge.jpg" border="0" /></a><br /><div></div><br /><div></div><br /><div><br />Eg har tenkt så mykje på Bjørn Aamodt og dikta hans i det siste. Poeten, sjømannen, metallarbeidaren Bjørn Aamodt. Trur det var noko som slo inn i meg sist eg kom til min barndoms heim, akkurat i det eg kom inn døra med sekken på ryggen, stod der i døropninga og såg den tomme gangen, kjende kor tomt huset var, ingen trufast logrande ven som var over seg av lukke fordi eg var komen heimatt, og då slo det innover meg, dette minnet:<br /><br />Bjørn Aamodt, under poesifestivalen Audiatur i Bergen, det må ha vore i 2005, han døydde jo året etter, men der han stor på scena, ei ganske mørk og stor scene i eit enno mørkare og større rom. Eg hugsar eg sat langt bak, kunne ikkje sjå andletstrekka hans. Men kroppen såg eg, haldninga i han, ein gamal, litt lut kropp, tynn. Han leitte fram nokre ark. Drog pusten nokre gongar. Så kom røysta til. Med skjelvande røyst las han eit dikt til hunden sin. Hunden som hadde fulgt han på sjøen i alle år, som låg i ein taukveil når han jobba på dekk, tassa etter han ned i maskinrommet, den mjuke varme kroppen i fotenden av ei smal seng i lugaren. Og Aamodt gret. Vi høyrde tårene, og i den mørke salen høyrde vi alle saknet. Det var ei legendarisk opplesing. Denne gamle mannen på ei stor scene, gråtande, saknande. Og det rørte meg sterkt, gjer det framleis.<br /><br />Å, Aamodt.<br />Som får meg til å kjenne sjømannsblodet i årane mine, ved å skrive liner som dette: </div><br /><div><em>Mens livets røde lykt slukner i kanalen akterut,<br />skrur horisonten et svart lokk av leppestiften,<br />og drar prøvende en tynn strek </em></div><em><div><br /></em></div>slike liner trekkjer fram bilete i meg. Som om eg har nokre nedarva minner frå fullriggarane oldefar min segla med der ute, i ei anna tid, heilt andre stadar enn det dei vert kalla no. Nokre nedarva minner som dukkar opp når eg les til dømes den sugande, bølgjande sterke samlinga hans Anchorage. Då dukkar dei opp, desse nedarva glimta, som morfar si historie om då dei segla oppover Yang-Tse-elva, galgane som stod tett langs breidda, som allèar, og dei daude kroppane som dingla frå dei, langsamt, frå side til side, mannskapet stod på dekk og såg, den brune elva under dei, tørre elvebankar med galgar, oppover, nedover.<br /><br />Anchorage. Ei sjøreise i 43 dikt. Ei bok som ikkje liknar noko anna. Av ein heilt særmerkt poet. Eg likar så godt korleis havet kling med i språket hans, og metallet, lukta av olje, harde skrog, dunkinga frå maskinrommet, tung last, tørre, sprukne nevar i dikt etter dikt. Og verda der ute. Alltid nye hamner. Jeddah. Khor al Amaya. Balikpapan. Capri. Rouen. Og Ancourage:<br /><br /><em>Bjørneskinn og gull. Historien henger i ordet<br />som en rustholk dreier for ankeret i tidevannet.<br />Bevissthetens lille kuøye.<br />Kompassnåla dirrer mot den magiske ordpol.<br />Hiv på kjettingen, 4 sjakler ute.<br />Stemme føttene i dekket mot den svarte veggen<br />som tårner seg opp og velter inn over babord baug.<br />Legge tyngden over på høyre fot<br />mens dråpene smeller som svæpeslag over styrhusruta.<br />Steady so! Ancourage, Antwerpen, nedenom<br />og hjem. Ordet som et blankslitt ritual<br />for å sette sjøbein, stå<br />nesten stille. Der kommer neste sekund, skumpisket. </em><div><em></em> </div><div align="right"><em><span style="font-family:courier new;font-size:85%;">I bokevja, Norsk Tidend 1/2009</span></em></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-45590729049689787802009-03-13T03:55:00.000-07:002009-03-13T04:02:08.683-07:00Møt meg bak hesa når det doggfell<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizojNfti0XgUToN222ThSsglMYWFXVQO47Hg3YLW6U0T2tnfwoL_9pLqv7wgHS8FWF_WYdEHvkf4EwnhysMd3eUqwF7SWXd4OXJG01nIkdZn_XcqlILPrfVhz69Y9LYo3ZA6wNcQ/s1600-h/sumar.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5312625338451525778" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEizojNfti0XgUToN222ThSsglMYWFXVQO47Hg3YLW6U0T2tnfwoL_9pLqv7wgHS8FWF_WYdEHvkf4EwnhysMd3eUqwF7SWXd4OXJG01nIkdZn_XcqlILPrfVhz69Y9LYo3ZA6wNcQ/s320/sumar.jpg" border="0" /></a><br /><div></div><br /><div></div><br /><div></div><br /><div align="left">Det var no så enkelt før i tida. Dette med kjærleik og slikt, meinar eg. Tippoldefar min, til dømes, han tok med seg klarinetten sin og sette seg oppi Skårabakken og spelte ein lystig melodi. Nede på Støylen fanst det ei taus som høyrde dei smektande tonane, og så var det gjort. Eller oldefar min, han Martinus, han leitte fram blyantstump og papir ein kveld, så skreiv han eit brev som han sende med einkvan han stolte på av kvinnekjønnet, for å overlevere til ho Karen i kyrkja på søndagen. Og var det noko Martinius kunne, så var det jo å ordlegge seg. Så gjekk det slag i slag, og før Karen visste ordet av det, vart ho kalla Martines-Karn.<br />Og då var det jo gjort.<br /><br />Ja, dei fekk det til, desse karane. Dei hadde gode kort på hand, og spela dei bra. Håva inn potten. Og slik skulle det jo vere, den gong: det var karane som skulle ta initiativet, det var dei som måtte føre an, kurtisere og invitere.<br />Tausene skulle vere nettopp det: tause.<br />I alle fall ikkje vere dei som ymta frampå om kven dei ville ha. Tenk det. Å ikkje få ymte frampå om kven dei ville ha! Når eg treff mine fantastisk vakre, sterke og underleg nok single venninner, er det ikkje akkurat snakk om ymting i det heile tatt. Vi seier det rett ut som det er: ”Han vil eg ha!”, kan vi til dømes seie. Eller: ”Han skal eg TA!”, kan vi også seie, og så skålar vi for det. Ikkje nødvendigvis i musserande vin eller i gin & tonic, som menn ofte kallar ”damedrykk” i ein litt nedlatande tone, men vi skålar gjerne i whisky. - For menn har heller ikkje nokon fyrsterett på brunt brennevin, om dei innbilte seg det.<br /><br />Sist helg var Kvinnedagen. Ein dag eg synest godt om, og denne dagen er eg snar med å sende gratulasjonar i aust og vest til mine medsystrer. Eg vert rett og slett stolt: Kvinnemennesket er ein framifrå skapnad! Eg vert også aldri så lite krigersk slike dagar. Får lyst til å kakke menn i hovudet med ein jarstaur, eller eitkvart. Ikkje fordi eg ikkje likar dei, tvert om, men for å minne dei på at vi er på lik line, berre. Kakke dei ned eit par hakk.<br />Kvinnedagen kan vere eit godt høve til å avruse dei frå sine eigne store ego og høge testosteron-nivå. Eventuelt kan kvinnedagen vere eit godt høve til å syne at vi faktisk likar desse tullingane, og gje dei ein sjanse til å syne kor godt dei likar oss:<br />Ei venninne av meg, til dømes, gjekk ned på kne og fridde. Ho fekk ja.<br />Slikt hadde vore ganske uhøyrt for berre ein generasjon sidan.<br /><br />Heldigvis er det annleis no. Ja, takk for det! Eg synest det er ei bra utvikling.<br />Men av og til stussar eg litt. For kanskje har noko forsvunne også, ein stad på vegen. I måten å møtast på. Noko er borte. Noko med magien, trur eg. Eller romantikken, kanskje?<br />Før i tida hadde dei stemnemøter, då. Kor romantisk høyrest ikkje det ut! Eg ser det føre meg: Det er sommar, akkurat i det sola renn og det doggfell, høyangen står tjukk mellom fjella, fuglane syng hjartet si fryd, markane fulle av heser, og bak ei av dei strår ein mann og ei kvinne, med raude kjakar, kanskje ein blome bak øyret, store smil, latter og prat. Så er det gjort. Dagen etter er dei forlova.<br />Men no for tida. No går vi på date. Og kor kjedeleg og inkjeseiande høyrest det ikkje ut. Amerikanisert og tullete. Sitte der med ein drink og gjere seg interessante for kvarandre. Eller sitte der i kinomørkret og håpe på at ein ler eller gret på dei rette plassane. Etter ein date, kan ein slett ikkje seie: No er det gjort. Slik er det ikkje lenger. Fort komplisert vert det også: kor mange gongar må ein date før ein kallar seg kjærestar, til dømes. Eller kan ein date fleire samstundes? Er dette med dating noko vi finn på berre fordi vi ikkje vil forplikte oss? Fordi vi ikkje tør? Fordi vi er vorte ein gjeng med pyser som ikkje vil verte vaksne før vi er førti?<br /><br />Nei, takke meg til eit stemnemøte bak hesa! På gamlemåten.<br />-Men eg vil gjerne vere den som inviterar.<br /></div><div align="right"><br /><span style="font-size:85%;">På Tampen, Synste Møre - 12.03.09</span></div><div align="right"><span style="font-size:85%;">Foto: Borghild Holsvik - </span><a href="http://www.mollspinn.blogspot.com/"><span style="font-size:85%;">www.mollspinn.blogspot.com</span></a></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-82909126733422196132009-03-09T03:17:00.000-07:002009-03-09T03:28:30.778-07:00Vårdal<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg59TfBc4IPrL0EqHD6XceeZVmqpM7GX1-QIg0RFPd_PAoK2wGnvXc_flArmPSQaXvj2UA0-GOHJUxwd6H-NaIleEaarzUUoUVlPFsmcQuNINGvZsfQHucpjzAuGgaDOiwLOV-srg/s1600-h/sn%C3%B8klokke.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5311132110234350898" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 117px; CURSOR: hand; HEIGHT: 132px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg59TfBc4IPrL0EqHD6XceeZVmqpM7GX1-QIg0RFPd_PAoK2wGnvXc_flArmPSQaXvj2UA0-GOHJUxwd6H-NaIleEaarzUUoUVlPFsmcQuNINGvZsfQHucpjzAuGgaDOiwLOV-srg/s320/sn%C3%B8klokke.jpg" border="0" /></a><br /><div>Eg vaknar ein morgon og høyrer våren prikke med ein solgylt finger mot vindaugsruta. Vinterstøv kvervlar i lysstrima som fell inn i rommet. Eg står opp og ser ut: I hagen ligg små fargerike felt, grøne, gule, raude, underlege former av smelta stearin. Det er snølyktene sine slokna hjarte, dei ligg der mellom bleikt vaknande gras og minner om at vinteren har trukke seg unna; dette er alt som er att.<br />Trea i hagen rankar seg opp og struttar. Brunsvulma vintereple slepp seg tungt ned frå greinene og brest. Gjev rom for knoppane som ventar inne i kvistane, der dei ligg og lyttar til sevja som stig med eit svakt sus.<br />Alt rotnande fell, alt spirande stig.<br /><br />Eg går ut, går over tunet, set meg ved fjøsveggen. Snart skal linerla trippe kring meg, vippe med stjerten, flyge over til ein hestelort, hakke og leite. Snart skal det høyrast sped breking frå fjøsen, snart skal nytt liv kome til der inne, og eg kjenner ei skjelving i brystet med tanke på seine netter, tidlege morgonar fulle av djup svarttrastsong, når ein kjem frå fjøsen med seige steg, det ligg sol på fjella, raude, klare morgonar når ein har vaka i fjøsen, teke imot velskapte, levedyktige små lam, når alt har godt bra, og ein går over tunet ein tidleg morgon, med termos under arma og varmt hjarte, heggeblomar er i ferd med å opne seg og sender ein svak søtleg eim ut i morgonlyset, ein går over tunet med trøytte, glade steg og kjenner på denne tydelege kjensla av at livet berre stig.<br />Det er vår, og livet berre stig og stig. </div><br /><div></div><br /><div></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-68109205263187595492009-02-15T11:31:00.000-08:002009-02-15T11:37:13.736-08:00Slik at draumane dine kan kome ut til meg<em>Eg kan ikkje sove no</em>,<br />fekk meg til å gråte. Stein Erik Lunde sin poetiske tekst, mellom Øyvind Torseter sine fantastiske illustrasjonar.<br /><br />Far og son, i eit hus, i ei kald vinternatt, i ei stor sorg. Far sit i stova. Peisen brenn, han høyrer ikkje på radio, han berre sit der, alt er så stille. Guten får ikkje sove. Sjølv om døra står på gløtt inn til far. – <em>Slik at draumane dine skal kome ut til meg</em>, seier faren.<br />Og dei treng draumar, desse to. Dei treng draumar og eld og fuglar og stjerner. Dei treng kvarandre, og kanskje treng dei også det farmor sa: at dei raude fuglane på fuglebrettet er dei daude som kjem og ser til oss på jorda. Dei raude fuglane kjem stilt gjennom lufta, medan mor søv og aldri vil vakne att der ho er no.<br /><br />Dei går ut i stjernenatta. Suget frå stjernehimmelen. Desse kalde, klare kveldane om vinteren, når kvelven eksploderar i tusenvis av små lys.<br />Stjernene er langt borte og like ved.<br />Faren held guten sin, gyngar han som ein båt ut på tunet. Dei ser etter stjerneskot, for å ynskje seg noko:<br /><em>Så ventar vi.<br />Eg tenkjer at eg må ynskje i same<br />augeblunken som eg ser stjerneskotet.<br />Vi ventar litt til<br />Så ser eg det.<br />Så er det borte.</em><br /><br /><div align="right"><em><span style="font-family:trebuchet ms;font-size:85%;">Bokevja, utdrag, Norsk Tidend 1/2009</span></em></div><div align="right"><em><span style="font-family:Trebuchet MS;font-size:85%;"></span></em></div><div align="right"><em><span style="font-family:Trebuchet MS;font-size:85%;"></span></em></div><div align="right"><em><span style="font-family:Trebuchet MS;font-size:85%;"></span></em></div><div align="right"></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-70342519090021814422009-02-07T02:03:00.000-08:002009-02-07T02:05:45.806-08:00so tung, so tung aig varKAN hugs:<br /><br />AT nokon bar meg ovfr skuldr,<br />kan henda far<br />halft I svefn, halft vakn<br />bar meg gennom hoy, bolgjande grass<br /> tidli morgning vid vitt ljus<br />og miner armr hengd ned,<br />merkat dei so tunge<br /> som om grass trakk i dei,<br /> electric greip<br />eftr meg, som om all grass vul ned<br />meg taka, hafa meg, stela meg<br />so tung, so tung aig var<br />og aig ku stola an grasset<br />so aig ku stola an skuldr<br /> som aig ku stola an all af tyngd<br />og ein old, gul hus stod der fram<br /> millom trer, ein hus<br />vid den varm melken i krus aig sku faa.<br /><br /><span style="font-family:courier new;font-size:85%;"><em>Solaris korrigert, Øyvind Rimbereid 2004</em></span><br /><em><span style="font-family:Courier New;font-size:85%;"></span></em>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-10337449149572093612009-01-27T10:22:00.000-08:002009-01-27T10:27:56.046-08:00<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1-sNIfEL55CALAaEeWKXo0Fs-kTkp-h1dxO2tB9NDTXp-y_bruV9RsbI8xA35OF0yD94tZB8RsgCAbBs4lCq3R5EM2qmtVV94xmL5IrR7U6-i3FQA1W6Fu1BIdnRC_-HK3Cbirg/s1600-h/Winter+Leaves.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5296041947577988082" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1-sNIfEL55CALAaEeWKXo0Fs-kTkp-h1dxO2tB9NDTXp-y_bruV9RsbI8xA35OF0yD94tZB8RsgCAbBs4lCq3R5EM2qmtVV94xmL5IrR7U6-i3FQA1W6Fu1BIdnRC_-HK3Cbirg/s320/Winter+Leaves.jpg" border="0" /></a><br /><div></div><br /><div></div><br /><div>Kome med mat til deg i vedaskogen<br />Mjuke kringler i ei korg<br />Knasande steg over kvite marker<br />Varsame steg over frosen elv<br /><br />Saga rasar mot ein stamme<br />du høyrer ikkje meg<br />ikkje slike stille steg<br />Høyrer ikkje at eg står hos deg i skogen<br />med mjuke kringler i ei korg<br /><br />Masken driv ikring deg<br />Auga dine smalnar utan vern<br />Kjevane strammar seg av tyngda<br />der inne i stammen av tørre mørke ringar<br />frå kaldare vintrar enn denne<br /><br />Eg tek det siste steget inn<br />Du glepp<br />Eg riv ei remse av trøya mi<br />og bitt kring såret ditt<br /><br />Vi et mjuke kringler frå ei korg<br />vi drikk<br />vi høyrer det piple frå såret i stammen<br />vi høyrer det piple frå såret i deg</div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-32684791447191954272009-01-22T04:37:00.000-08:002009-01-22T05:05:10.226-08:00innst i draumen<div align="left"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjD5xbCns0WENr6YTxPLnjAXRSFfQ4WhROzjEIKSBIAU9_qgodNeQGUOIErtHUYY1Hv9YWUpytNWA0lRnDMmwzZ20vG_bq6BkNiNgYOuFTsYdiv_PFGc_SFtkmFoj0ahfca_lBdQg/s1600-h/Rain.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5294102671057921474" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 214px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjD5xbCns0WENr6YTxPLnjAXRSFfQ4WhROzjEIKSBIAU9_qgodNeQGUOIErtHUYY1Hv9YWUpytNWA0lRnDMmwzZ20vG_bq6BkNiNgYOuFTsYdiv_PFGc_SFtkmFoj0ahfca_lBdQg/s320/Rain.jpg" border="0" /></a><br /><br /><br /><br />heilt innst i draumen spring du<br />mellom husa i regnet<br />den blå ulljakka over hovudet<br />ryggen krum<br />auga lukka<br />i ein kant mot røynda </div><div align="left"></div><div align="left"></div><div align="left"></div><div align="left"></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-53942679178574360772009-01-05T11:48:00.000-08:002009-01-06T06:18:33.874-08:00<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9o-dA3DhsvSnfLzkpxdw8bDHAx95dvGAIcropkVQ7QmvEoZE2pfFIR8laKyi5RXHWZffckT0I7aSu3hCDZZs6neDQXu7Et8IemAxdxz5H2QeFf1zsRgkESNY4OsvfiizQLC3FJw/s1600-h/ljos.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5287904821588947938" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 320px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg9o-dA3DhsvSnfLzkpxdw8bDHAx95dvGAIcropkVQ7QmvEoZE2pfFIR8laKyi5RXHWZffckT0I7aSu3hCDZZs6neDQXu7Et8IemAxdxz5H2QeFf1zsRgkESNY4OsvfiizQLC3FJw/s320/ljos.jpg" border="0" /></a><br /><div></div><br /><div></div><br /><div></div><br /><div>Ljos trekkjer<br />som blod gjennom årane<br /><br />I denne ljosstraumen finst du<br /></div><div>Eg såg deg aldri kome<br /><br />Det finst eit punkt i auget<br />som er blindt</div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-31689790803726175322008-12-07T14:35:00.000-08:002008-12-07T14:39:56.756-08:00gamalt vinterlys<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgms86MzMPtWPYaNXxL0d6ImPyDkKhINbUm8VO3vIz9XGsdvIqOhIqxD1EgV7hkWGngBBnIJF58C2ELAXJ03lhILJRh2h59FlL95MGVRhWkSG291_AZPbzwAc7EcSsK76cCcl_2pg/s1600-h/frost.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5277181361932369106" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 239px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgms86MzMPtWPYaNXxL0d6ImPyDkKhINbUm8VO3vIz9XGsdvIqOhIqxD1EgV7hkWGngBBnIJF58C2ELAXJ03lhILJRh2h59FlL95MGVRhWkSG291_AZPbzwAc7EcSsK76cCcl_2pg/s320/frost.jpg" border="0" /></a><br /><div></div><br /><div></div><br /><div></div><br /><div></div><br /><div>Fuglespor på den frosne elva<br />Gamalt vinterlys syg på siste søte rest av haust</div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-82366258676473484882008-12-02T10:03:00.000-08:002008-12-02T10:16:03.791-08:00så sterke, enkle kjensler<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkxvBB8dIfTq_dVQ_S10DKGiBsaR7LQBRHe9juLfjI0_gbgGbusXwDwgxfvaiYhcfXv-RGCqUTQ0mimsgbbP0Wz-Yf91tPGT6zWI19A7udclSaJ6LLyHAij7K99rSSOm1ZDHGa3A/s1600-h/Snorre+og+eg.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5275258059259240146" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 239px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkxvBB8dIfTq_dVQ_S10DKGiBsaR7LQBRHe9juLfjI0_gbgGbusXwDwgxfvaiYhcfXv-RGCqUTQ0mimsgbbP0Wz-Yf91tPGT6zWI19A7udclSaJ6LLyHAij7K99rSSOm1ZDHGa3A/s320/Snorre+og+eg.jpg" border="0" /></a><br /><div align="justify"></div><br /><div align="justify"></div><br /><div align="justify"><br />Eg må innrøme at eg ikkje har lest så mykje i Bibelen. Det har gått mest i juleevangeliet i grunnskulen, Jobs bok på Universitetet, samt utvalde tekstar med grufulle lagnadar frå Det gamle Testamentet, brukt som inspirasjon på Skrivekunst-Akademiet. (Stakkars Absalom! Stakkars Ohola og Oholiba! Eg minnest dei no.) Men no har eg også lese Ruts bok. Eg kom ikkje på det heilt av meg sjølv. Nei, grunnen til at eg drog sjølvaste Bibelen ut frå bokhyllene, er ei anna bok: <em>Rut</em>. Så framifrå skriven av Helga Eriksen, at ho gav meg lyst til å hoppe ut i og dykke ned i opphavet, så å seie.<br /><br />Helga Eriksen må ha lest Ruts bok i <em>Bibelen </em>og latt seg fascinere av historia. Og det skjønar eg godt: Rut, den unge vakre kvinna som mister husbonden sin og vel å fylgje svigermor si, flytte med henne, leve med henne, love å døy med henne:</div><br /><div align="justify"><br /><em><span style="font-size:85%;">Men Rut svara: Du skal ikkje telja meg til å skilja lag med deg og fara heim att. For dit du gjeng, vil eg òg ganga, og der du stanar, vil eg òg stana; ditt folk er mitt folk og din Gud er min Gud; der du døyr, vil eg òg døy, og der vil eg verta gravlagd. (Rut 1, 16-17)</span></em></div><em><br /><div align="justify"><br /></em></div>Ikkje kvardagskost, akkurat. Ikkje noko kvinner av i dag vel å gjere, i alle fall. Men også Rut, i Eriksen si bok, vel å gjere det. Når mannen kjem bort på havet, flyttar ho saman med svigermor si til ei øy nordpå. Og ikkje nok med det: når svigermor hennar synest ho bør skaffe seg ein ny mann, og til og med har forslag til kven det skal vere, så jammen vert det ikkje slik også. No skal det vere sagt, at det er ikkje berre fordi svigermor seier det, men også fordi Rut treng ein far til barnet ho ber på, ein å skape ei lygn saman med, ein som ho kan bruke til å dekkje over sine eigne fatale feilgrep frå ei hotellnatt i byen,- som for øvrig er dampande heitt skildra!<br /><br />Planen til Rut ser ut til å fungere berre så altfor godt. Så godt at samvitet får mogne og mugne og gjere seg dårleg. Å leve med lygn er ikkje haldbart i lengda, skal det syne seg. Rut søkk ned i depresjon og tungsinn. Ho kjem til eit punkt der ho må finne seg sjølv att, så ho dreg. Dreg frå mann og born, ja, til og med svigermor. Dreg og leitar, finn byar rundt om i Europa, dreg og leitar, finn elskarar av ymse slag, dreg og leitar, til ho ein dag er attende i gamlelandet og finn seg sjølv i eit fyr langt ute mot havet, heilt aleine. Ho tek til å skrive, observere, føre det inn i ein gamal protokoll ho finn. Og denne delen av boka likar eg særs godt. Sitjande på ein stein i fjøra, alltid den same steinen, med fritt utsyn over havet, tek Rut inn det ho ser ikring seg, samstundes som ho freistar å finne minne frå barndomen og skrive dei ned. Her er vakre passasjar med sjøfugl, ver og vind, holmar, båtar som kjem og dreg ute i horisonten. Berre brotne av minna som dukkar opp i Rut.<br />Stilleståande vil kanskje nokre seie. Alldeles nydeleg, vil eg seie.<br /><br />Nydeleg og rørande er også siste del i boka. Sjeldan har eg lest noko så godt om korleis dyr kan hjelpe og lækje eit menneske som er sjelesjuk. Dette er jo ikkje noko som er nytt for meg, avhengig som eg er av dyr ikring meg for å ha det godt, men å lese om Rut og hunden Frøya, det er rørande lesnad:<br /><div align="justify"><br /><em><span style="font-size:85%;">Hundar er elskelege dyr, dei gløymer deg aldri, har dei møtt deg ein gong og likt deg. Eg trur dei hugsar lukta di. Dei har så sterke, enkle kjensler og lyg aldri om kjærleiken sin. Helsar deg kvar dag som skulle du vore bortreist i eit år. Ja, eg hadde ein hund ein gong, eg veit kva eg snakkar om. Ein hund kan ikkje lyge og forestille seg.</span></em></div><br /><div align="justify"><em><br /></em>Så sant, så sant. For det er til sjuande og sist Frøya som hjelper Rut å kome til det punktet der ho innser kva ho må gjere, kva ho eigentleg vil. Utan at eg skal avsløre kva det er.<br /><br />Å lese <em>Rut</em> av Helga Eriksen, er å få fleirfoldige bøker i eitt. Ikkje berre ber boka i seg sjølv preg av å vere tre forskjellige bøker, men ho er også rikeleg utrusta med sitat: <em>Bibelen, Woolf, Seneca, Hovland.</em> Ein får lyst til å lese meir og meir. Og godt er det. For <em>Rut</em> er ei slik bok som ein gjerne skulle ha halde fram med å lese, når siste side ebbar ut. Då er det godt at ho har gjeve lyst til å finne fram andre bøker. Til dømes <em>Bibelen</em>. Og då har ein jo lesestoff ei stund. </div><br /><div align="justify"></div><br /><div align="right"><em><span style="font-size:85%;">I bokevja, Norsk Tidend 5/08</span></em><br /></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-14278753.post-47492438903881577842008-11-23T05:25:00.000-08:002008-11-23T05:35:10.507-08:00Fjellet!<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvLPbbgQt1_fa6JLMFx6MyBVN6Q7NAnn-k0pLssxh3n80jjGQnYenPY8BBOwh_eFeaIe_Jv_RC5ehxrDayoUgJLrRg1C2vNZM9Vx0wMyShGi2c6muwXYvLH-ZPPnnuJWNHphiNmg/s1600-h/fjellet.jpg"><img id="BLOGGER_PHOTO_ID_5271845828803924370" style="DISPLAY: block; MARGIN: 0px auto 10px; WIDTH: 320px; CURSOR: hand; HEIGHT: 240px; TEXT-ALIGN: center" alt="" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgvLPbbgQt1_fa6JLMFx6MyBVN6Q7NAnn-k0pLssxh3n80jjGQnYenPY8BBOwh_eFeaIe_Jv_RC5ehxrDayoUgJLrRg1C2vNZM9Vx0wMyShGi2c6muwXYvLH-ZPPnnuJWNHphiNmg/s320/fjellet.jpg" border="0" /></a><br /><div><br /><em><br />Når mange døyr frå ein på kort tid, vil ein sove og sove.<br />Ein mild svevn breier seg utover, tar ein med, </em></div><div><em>gjer lemmene veike og mjuke, lar ein gli inn i ei total kvile.<br />Ein underleg søvn, som om ein søv tett omslyngd med døden.<br />Etter lang tid vaknar ein, og kan ta til å leve på nytt.<br />Og det er som å stå opp, frå dei døde.<br /><br /></em>står det å lese, i Eva Jensen si bok <em>Gullkunde.<br /></em>Eg les dette vesle avsnittet gong etter gong. Det er det sannaste og vakraste eg har lese på lang tid. Det går rett i brystet på meg, og eg får kjenne på denne gode kjensla som breier seg i ein når nokon maktar å setje ord på det ein sjølv ikkje klarar å uttrykkje:<br /><em>Og det er som å stå opp, frå dei døde.<br /></em><br />Eg smakar på setningar, svelgjer, let ho søkke, og tenkjer at dette på mange måtar er ei fullkomen setning. Fordi ho er så kjend, og samstundes framstår som heilt ny. Dette vesle kommaet, som får ho til å verte noko heilt anna enn det vi ventar oss. Eit lite slag i andletet, eit trykk mot tinningen, ei bølgje gjennom kroppen.<br />For det handlar ikkje om å stå opp frå dei døde. Men om å stå opp, <em>frå</em> dei døde. La dei liggje, vere att, medan ein sjølv kjem seg ut av svevnen, av garde, vidare i rørsle, vidare i livet. Det handlar om sorg. Og det er så vakkert og sørgjeleg på same tid. Denne setninga er henrivande. I ordet si inste meining.<br />Setninga <em>riv meg hen</em>. Rett og slett.<br /><br />Kor herleg det er å verte så totalt gripen av eit avsnitt, av ei setning!<br />No skal det også seiast at heile boka, i sin heilskap, grip meg.<br />Å lese <em>Gullkunde</em> får meg til å tenkje på korleis det er å stå på eit fjell og skode utover eit landskap som nesten tek pusten frå deg. Eller, det er ikkje landskapet i seg sjølv som tek pusten frå deg, men <em>kjensla </em>av å stå på eit fjell og skode utover eit vakkert landskap.<br /><br /><em>Å, fjellet! Fjellet, fjellet! fjellet, fjellet, fjellet, fjellet. fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjelletfjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjelletfjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet<br />fjellet fjelletfjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjelletfjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjelletfjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet<br />fjellet fjelletfjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjelletfjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjelletfjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet<br />fjellet fjelletfjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjelletfjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet fjellet f j<br /></em><em><span style="color:#009900;"><span style="font-family:verdana;font-size:180%;"><strong>e</strong></span><br /></span>llet! Å!</em> </div><div><br />- For å sitere Øystein Vidnes i <em>Ekstasar</em>.<br /><br /><br />Men no var det <em>Gullkunde</em>, altså, som får fram den kjensla i meg. Du veit, når du står og står, lèt vinden leike på den sveitte, varme panna di, medan du tek inn alt ikring og alt inni deg. Denne sprengande kjensla av å få oppleve noko vakkert! Noko heilskapleg! Fint avstemte felt som glir over i kvarandre.<br />Og så: midt i landskapen leitar kanskje sola fram ein liten båt på fjorden, langt der nede. Og den vesle stripa sol får båten til å lyse og skine på ein allereie glitrande fjord, skilje seg ut frå det store biletet og såleis gjere det enno meir fullkome og avstemt.<br />Eg vil berre stå der på fjellet og sjå. Vil berre stå og stå og stå, og sjå og sjå og sjå. Lenge.<br /><br />Og etterpå kjennest det så mykje lettare å stå opp, frå dei døde.<br /></div>Hildehttp://www.blogger.com/profile/09799204911740385865noreply@blogger.com3