Wednesday, December 14, 2005

Drøymande stille - midt på dagen


...

Økseslag, ekko og stille. Drøymande stille.
Sjølv om eg spring til byane, kjem eg alltid
til å kome attende her for å gå, til knes i bregner,
opp og bort frå dette metropoliske hundreåret,

for å hugse forfedrane mine, øksemenn, mjølkemenn, hestemenn,
no i kister i stilla, med skjegga og draumane sine,
som, motvillige eller oppslukte, fortvila eller svært tolmodige
fekk laga det som nærmar seg ein menneskleg opning i stilla,

gjorde liva sine om til det grove underlaget for legender -
menneska må ha legender, elles døyr dei av det framande -
og så døydde dei i sin tur, frå stille til stor stille.

Økseslag, ekko og økseslag. Stille midt på dagen.
Sjølv om eg drar til byane, vender ryggen til desse bakkane,
for byanes snakk og fortrylling, for å høyre til det tjuande
hundreåret i månader og år om gongen,

kjem byen aldri heilt til å få tak på meg. Eg kjem alltid til
å kome attende hit på toget som går oppover, mysande, medan eg lener
meg ut av vindauget for å sjå, på åskammar langt borte,
himmelen mellom trea, og for å høyre ekkoet og stilla
over skramlinga frå skinnegangen.

Eg legg øksa over skuldra og går heim gjennom stilla.


(Utdrag frå diktet Noonday axeman av Les A. Murray. Han har forstått det.)

3 comments:

*** said...

ønsker deg alt godt for det nye året, vennen min.

*** said...

... og kanskje ei god øks. har du nokon gong felt eit tre med berre ei øks?

Hilde said...

Eg økser deg alt godt i det nye året ;)