Dei brenn bråte ute på markane
Lutar seg mot rivene når dei pratar saman,
rykkjer til og slår dei mot bakken når elden grør for fort
Gjennom glipa i vindauget høyrer eg røystene,
og det grøne graset som sukkar og kviskrar under tjukk røyk
Vinden pustar, og regnet ventar inne i himmelen ein stad
Eit glør søkk inn i mjuk mose og vert liggande
Alt som ikkje tek fyr kan bere glødande oske
Når kvelden kjem, ventar regnet enno over markane,
ventar under himmelen medan markane brenn
No comments:
Post a Comment